I hælene På NPPF og dens underliggende begrunnelse for dramatisk krymping av nasjonens planleggingspolitikk (1,000 sider til 47) kommer utkastet (Beta) – versjonen AV den nye Online Planning Practice Guidance (PPG), som viser en lignende vilje til å krympe de eksisterende 7,000 sidene med diverse praksisveiledninger ned til hva Ministeren har karakterisert som ‘et forenklet sett med klar, kortfattet veiledning’.
mens JEG har vært en tilhenger AV NPPF og dens tilnærming til å formulere en klar og fokusert nasjonal politikk for planlegging, og avstå fra å forsøke å spesifisere alle detaljer i politikken fra senteret (se Urban Design Matters: ‘Design og NPPF’), er jeg mindre overbevist om gyldigheten av å anvende samme tilnærming til nasjonal veiledning om planlegging der mindre ikke nødvendigvis er mer.
natur planlegging veiledning
i å gjøre dette argumentet er det viktig, først, å forstå hva intensjonene i nasjonal planlegging veiledning har typisk vært. Jeg identifiserer tre:
- å veilede positivt, men ikke å lede, lokal planleggingspraksis
- for å forklare, utvide og artikulere viktige planleggingsprosesser, retningslinjer og konsepter
- for å informere og utdanne hvor nøkkelkunnskap mangler.
For Det Andre må vi forstå hvem planleggingsveiledning er for, fordi hvis den ikke er rettet mot riktig publikum, er det liten sjanse for at den noen gang oppnår sitt formål.
I denne siste saken, og spesielt i forhold TIL PPG, samler Regjeringen og forvirrer derfor to svært forskjellige potensielle publikum: det daglige publikum som kan ha interesse for lokal planlegging eller bare komme opp mot det i deres daglige liv; og fagfolkene og politikerne som har ansvaret for å faktisk levere planlegging. Selv om denne divisjonen er mindre entydig kuttet i sammenheng med lokalisme der’ publikum ‘ kan bli mer engasjert i selve planleggingen selv, er nabolagsplanlegging fortsatt en minoritetssport i forhold til lokal planlegging og utviklingsstyring, og uten tvil bør denne halen ikke vente hunden.
Men I lanseringen AV PPG var Ministeren eksplisitt: ‘Planlegging bør ikke bare være forbeholdt teknokrater, advokater og rådsoffiserer. For å være effektiv må vårt planleggingssystem støttes av praktisk veiledning som alle kan konsultere og følge. Resultatet er et utkast som i stor grad har avskaffet omfattende teknisk veiledning om planleggingspraksis til fordel for det som kan beskrives som en lekmanns guide.
Design OG Ppg
en case-in-punkt kan bli funnet i design avsnitt av utkastet PPG som, etter anbefalinger gitt I Lord Taylors gjennomgang av planlegging veiledning, vil erstatte fem frittstående guider: Ved Design, Urban Design I Planleggingssystemet – Mot Bedre Praksis (2000); Bedre Steder Å Leve Av Design, En Følgesvenn Guide TIL PPG3 (2001); Tryggere Steder: Planleggingssystemet og Kriminalitetsforebygging (2004); Planlegging For Bysentre: Veiledning om Design Og Implementeringsverktøy (2005); Og Forberedelse Av Designkoder – En Praksishåndbok – 2006) (se Urban Design Matters: ‘Bye-bye By Design’).
den nye veiledningen er delt inn i tre deler:
- Hvorfor er god design viktig i planleggingen?
- hvorfor er design gjennomgang viktig?
- når bør en designkode vurderes?
Hver av disse er konsist skrevet i henholdsvis tre, to og to sider (når de skrives ut) med lenker til ytterligere ti sider som, spesielt, utvider på syv ‘utfall av god design’, i stor grad gjenta De Fra Design (sistnevntes syv mål er inkludert nedenfor i parentes for sammenligning mot de nye målene som de best forholder seg til). Ppg krever steder som er:
- Funksjonell (lesbarhet)
- Støtte en blanding av bruksområder og tenures (mangfold)
- Produsere vellykkede offentlige rom (kvalitet på det offentlige riket)
- er tilpasningsdyktige og motstandsdyktige (tilpasningsevne)
- Har en egenart (karakter)
- er attraktive (kontinuitet og kabinett)
- oppmuntre enkel bevegelse (enkel bevegelse)
Forvirrende blir målene umiddelbart etterfulgt av elleve ‘områder der det skal tas særlig hensyn til’, hvorav noen gjentar målene (selv om de er litt forskjellige ord): ‘karakter og landskap’, ‘lokal kontekst’,’ kvaliteten på det offentlige riket’,’ enkel bevegelse’,’ tilpasningsevne ‘og’ mangfold av bruksområder’; mens andre er undergrupper av mål:’ skala’,’ detaljering’,’ tilgang for funksjonshemmede’; eller er bekymringer som ikke tidligere er nevnt: ‘designe ut kriminalitet’, og ‘passiv soldesign’.
Sammen dekker målene og spesielle hensyn mange av de viktigste basene man har kommet til å forvente fra en slik veiledning. Så hva er problemet?
Kjeler og smokker
her kan en analogi være nyttig. Min kjele nylig sluttet å fungere. Grave ut papirene som vi hadde mirakuløst beholdt, jeg oppdaget to dokumenter. Først en enkel bruksanvisning for eiere, noen få sider som forteller meg hvordan du programmerer saken og hvordan du diagnostiserer en enkel feil som pilotlyset går ut. For det andre, en installasjonsveiledning med fryktelig kompliserte utseende koblingsskjemaer og tekniske spesifikasjoner som ikke ga mening for meg, men som ingeniøren som kom for å fikse kjelen umiddelbart referert til for å diagnostisere at den hadde blitt koblet opp feil når den ble installert (sannsynligvis et tilfelle av den opprinnelige ingeniøren ikke plager å lese guiden!).
på en sammenlignbar måte kom min nye datamaskin (som jeg nå skriver på) med et lignende sett med guider: en enkel trykt ‘Hvordan komme i gang’ guide, som jeg leser, og en elektronisk fil som gir full spesifikasjon. og forklarer obskure funksjonalitet, som jeg aldri vil bruke, men det er der for de som forstår og liker den slags ting. Selv bruksanvisningen for min nå aldrende bil har et sammendrag av nyttig informasjon for eiere, etterfulgt av en lang og teknisk guide, tilsvarende ubesudlet av menneskelig hånd (minst min egen), men uten tvil nyttig for de som er på den måten tilbøyelig. I ingen av disse tilfellene følte jeg seg fornærmet av det faktum at jeg ikke forstod (eller til og med ønsker å forstå) den tekniske veiledningen, jeg tok det bare for gitt at livet er for kort til å være ekspert på alt, fornyet min respekt for de som er, og leste hva jeg trengte å vite.
våre byer, tettsteder og landsbyer er selvfølgelig helt ulikt kjeler, datamaskiner eller biler … faktisk er de uendelig mye mer komplekse! På samme måte er deres verge-planlegging-uten tvil blant de mest komplekse av offentlige tjenester. Planlegging, gjennom operasjonalisering og grunnleggende formål, er politisk, skjønnsmessig, åpen for utfordring og i stand til mange veier til implementering, men mens andre offentlige tjenester fortsetter å operere i en sammenheng med veiledningsoverbelastning-vitne til den øye-wateringly detaljerte nasjonale læreplanen eller de ulike veiledningene til klinisk igangkjøring-planlegging ser det ut til å være gjenstand for den nyeste Veiledningen for Dummies, i stedet for den seriøse tekniske støtten den fortsetter å trenge; ikke minst i design.
et springbrett til excellence
Etter min mening er Det helt riktig For Regjeringen, som det alltid har, å søke å påvirke lokal praksis gjennom publisering av informativ og nyttig veiledning til de ulike prosessene, praktiske og planleggingsformål. Vi trenger ekte eksperter for å administrere våre byer og deres regioner, og hvis veiledning kan hjelpe dem med å gjøre jobben bedre, bør det være bra, selv om det ikke er den mest stimulerende lesningen for ikke-profesjonelle. Videre, hvis det er utarbeidet på grunnlag av robust bevis og jakten på beste praksis – aktiviteter som regjeringen pleide å finansiere, men som i stor grad har vært et uhell av austerity – så bør det være mulig å skape høy kvalitet, lesbar og oppdatert veiledning som er av reell verdi for utøvere uten å forstyrre lokal praksis eller unødvendig fylle hyller med unødvendige guider
. over-lapping veiledning; og det er absolutt på høy tid at moderne teknologi ble brukt til å etablere en dynamisk og internt konsekvent pakke med råd som er lett å oppdatere og bruke. Men i å feie bort i et fall all den gamle veiledningen (uavhengig av verdien) og erstatte den med et nedstrippet, laveste fellesnevner sett med notater, frykter jeg at vi kaster babyen ut med badevannet.
Vi ser ut Til å ende opp med noe som er lettlest, men sier lite mer enn politikken den søker å belyse, og er absolutt lite brukt til å informere arbeidet til profesjonelle planleggere som trenger reelle ressurser, hvorav noen vil være skamløst tekniske, for å hjelpe dem i deres daglige arbeid. Planleggere er tross alt ikke teknokrater, men hardt arbeidende fagfolk engasjert i å levere en tjeneste av enorm offentlig interesse og høy teknisk kompetanse. For meg må vi se mer ambisjon enn PPG har så langt vist: et springbrett til fortreffelighet i stedet for en guide for dummies, selv om det, akkurat som håndboken som fulgte med kjelen min, også har sin plass.
så når er veiledning ikke veiledning? Når det ikke forstår behovene til publikum, søker det å adressere. Som det står, frykter JEG AT PPG faller inn i denne kategorien, selv om det er tidlige dager, og det kan bare bli bedre!
Matthew Carmona
Professor I Planlegging & Urban Design
Bartlett School Of Planning, UCL
September. 2013