Hugo Bouter
‘Alt kjød er gress, og all dets skjønnhet er som blomsten på marken…Gresset visner, blomsten visner, Men Vår Guds Ord står fast til evig tid. Jesaja 40:6-8 (NKJV)
gresset visner
Bibelen bruker bildet av gress for å illustrere menneskets dødelighet og forgjengelighet, som ble dannet Av Gud av jordens støv (Mos 2:7; 3: 19). Det er et bilde av menneskets svakhet. Gresset tåler når den brennende østvinden blåser over den. Blomsten visner når herrens ånde blåser på den. På samme måte er våre liv korte, og vi vender tilbake til støv på Den tiden som er forordnet Av Gud (Eccl. 3:20; 12:7). Ingenting forblir selv av skjønnhet og attraktivitet i menneskelivet. Jesaja sier at det blekner som en blomst.
profeten var ikke den første som la merke til dette. Job trakk samme parallell: ‘Mannen født av kvinnen er av få dager og full av problemer. Han kommer frem som en blomst og visner bort (Job 14,1-2). Og det er flere skrifter som gjør samme sammenligning.
salmenes vitnesbyrd
Salmene inneholder et klart vitnesbyrd om denne sannheten. Moses brukte bildet i Salme 90 og David I Salme 103. Disse salmene refererer også til de tidlige kapitlene I Genesisboken. Mennesket er dødelig, laget av støv og vender tilbake til støv. Det falne menneske blir fortært Av guds vrede. Moses opplevde dette da de opprørske menneskene i ørkenen ble rammet Av guds dommer gang på gang. Om morgenen var de som gress som vokser opp, men om kvelden ble det kuttet ned og visnet. De ble fortært Av guds vrede. Men Moses satte sitt håp til guds barmhjertighet, hans barmhjertighet, hans gjerning, hans herlighet og hans skjønnhet, for å grunnfeste deres henders gjerninger. Dette er også tenoren I Salme 103. David priser Guds godhet, som overgår menneskets skrøpelighet og forgjengelighet :’ for han kjenner vår ramme; han husker at vi er støv. Et menneskes dager er som gresset, som blomsten på marken, således blomstrer han. For vinden farer over den, og den er borte, og dens sted kommer den ikke mere i hu. Men herrens miskunnhet er fra evighet til evighet. 14-17).
det slår oss at bildet av gresset også brukes i den foregående Salmen, som taler Om kristi lidelser Og hans opphøyelse ved Guds høyre hånd: ‘mitt hjerte er rammet og visnet som gress… for din harme og din harme; for du har ophøiet mig og kastet mig bort. Mine dager er som en skygge som forlenger, og jeg visner bort som gress. 102:4,10,11). Denne Salmen har en Klar Messiansk betydning, som bekreftes av Brevet Til Hebreerne (jfr. Heb. 1: 10-12 Med Psa. 102: 25-27). Vår Herres dager på jorden ble forkortet, Og Han ble tatt bort midt I sine dager. Hans liv ble plutselig avskåret og han visnet bort som gress, men dette skjedde fordi Han tok vår plass på Golgatas kors og led Guds fortærende vrede. Det fantastiske svaret På hans ydmykelse var At Han ble reist opp fra de døde og gitt et æressted ved Majestetens Høyre hånd i det høye. Han er Den Samme og hans år vil ikke mislykkes. Den oppstandne Herre er Det evige Ord, himmelens Og jordens Skaper. Han forblir evig den samme, og dette har viktige konsekvenser for oss også. Det resulterer i en bedre fremtid for oss enn å visne bort som gress.
Jesaja 40 forteller oss tydelig at gresset visner, blomsten visner ,’ men vår Guds ord står for alltid’. Dette er den samme kontrasten vi så I Salme 102. vi ser uforgjengeligheten Av Guds vedvarende ord i motsetning til menneskets forgjengelighet. Guds ord består. Og Det er Kristus Selv, det evige Ord, for han er den samme i går, i dag og til evig tid. 13:8). Tross alt handler profeten Jesaja om sitt første og annet komme, og forløperen Johannes Døperen (v. 3). Kristus forblir for alltid, selv Om Hans vei må gå gjennom dødens dal. Han er den samme, selv Om Han må ta plassen Til sitt folk I Guds fortærende dom. Han står for alltid, og han føder sin hjord som En Gjeter. Han er Den gode Hyrde som ga sitt liv for sauene (v. 11; John 10: 11).
nye Testamente sitater
dette avsnittet fra Jesaja 40 er sitert to Ganger i Det Nye Testamente, Av Jakob så vel som Av Peter. Jakob taler særlig om den rike, for den rike skal forgå som en blomst på marken. Han vil plutselig visne bort i sine sysler Ved Herrens komme, For Dommeren står for døren (Jas. 1:10,11; 5:9).
Peter minner oss igjen om kontrasten som vi allerede har diskutert: forskjellen mellom det første mennesket og Det andre Mennesket, Herren fra himmelen. Peter taler om den nye fødsel, ‘ikke av forgjengelig sæd, men uforgjengelig, Ved Guds Ord som lever og blir til evig tid’. Og så siterer Han Fra Jesaja 40: ‘fordi alt kjød er som gress, og all ære for mennesket som blomsten på gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, Men Herrens ord varer til evig tid. (1. 1:23-25).
mens det naturlige menneske visner som gresset og forgår på dommens dag, er Det liv og håp for Den Kristne. Han er født på ny ved Guds Ord, som lever og varer til evig tid. Han har fått evig liv ved troen På Guds Sønn. Han har en ny natur, ikke den av det gamle menneske som var helt ødelagt og ble korsfestet Med Kristus, Men Guds levende Og blivende Ord. Den troende viser egenskapene Til Kilden som han kommer fra sitt liv. Han er født av vann og Ånd. Gud har plantet nytt liv i Ham ved Hans Ord og Ånd. Ja, han har fått evig liv Fra Kristus, Guds Ord, og skal ikke komme til dom.
konklusjonen av alt dette er at Den Kristne ikke lenger er preget av det første menneskets dødelighet, som er så slående skildret av gresset som visner. Den Kristne Har fått del i den guddommelige natur (2 Pet. 1:4). Som Peter får Han sitt liv fra Klippen: Kristus, Den levende Guds Sønn (Matt. 16:16-18). Vi er forenet Med Ham, han som var død, men lever i all evighet. Hvis Herren blir, vil våre legemer vende tilbake til støv, men de vil ikle uforgjengelighet og udødelighet og bli revet bort fra dødens makt langt fra dødens rike og fordervelse når Han kommer og tar Oss til Seg i sin egen herlighet. Slik vil Vi alltid være med Ham.