Utdanning og leseferdighet er en viktig del av å bygge et økonomisk og sosialt stabilt globalt miljø. Hendelsen i den siste tiden understreker videre den absolutte betydningen av universell grunnleggende utdanning av god kvalitet som en viktig, om ikke tilstrekkelig, betingelse for en sunnere, mer demokratisk og mer tolerant verden. Analfabetisme er manglende evne til å lese eller skrive, og analfabetismen vokser i en alarmerende og det faktum har ikke endret seg mye i år 2003. Verdens utdanning har blitt virksomheten til alle, inkludert regjeringer, byråer og organisasjoner, det sivile samfunn og givere. Men hovedargumentet er at analfabetisme er årsaken til mange problemer, inkludert fattigdom, uvitenhet og lidelse.
analfabetismens svøpe rammer mest verdens fattige-de som minst har råd til enda en byrde i livet. UNESCOS statistiske årbok viser at dette skjer oftere i utviklings-og tredjelandsland. Afrika hadde 55 prosent mens India hadde over 70 prosent av voksne analfabeter, og kvinner er det mest målrettede kjønn sammenlignet med menn (UNESCO, 1988). Men hva er mer ødeleggende å se er at nyfødte er fortsatt nektet retten til å lese og skrive bare på grunn av det faktum at deres foreldre eller foresatte ikke har råd til avgifter. Fattigdom er ofte referert til som en uhelbredelig sykdom, men det er ikke sant. Når en fattig mann våkner om morgenen nummer en ting på sin agenda er å få et skikkelig måltid for dagen fra hauger av søppel. Andre kommer å finne en bedre ly hvis de sov på gata, ellers gå og tigge. Jeg tror ikke at han / hun selv ville tenke på å sende barna sine til en skole fordi de ble tatt opp på samme måte. De ble aldri lært å lese eller skrive slik at de følger en daglig rutine. Men det er de som vil at barna skal få en anstendig utdanning og håper at deres unge en dag vil kunne få en anstendig jobb i stedet for å be og c…