FN India

programmer Og tiltak For matsikkerhet, ernæring og fattigdomsbekjempelse I IndiaProgrammer og tiltak For matsikkerhet, ernæring og fattigdomsbekjempelse I India

India har gjort raske fremskritt i å forbedre prisene på under-og underernæring. Mellom 2006 og 2016 falt stunting hos barn under fem år fra 48% til 38%. Likevel, India fortsetter å ha en av verdens høyeste barn underernæring priser, påvirker barnets helse og utvikling, ytelse i skolen og produktivitet i voksenlivet.

Utfordringen

Med nesten 195 millioner underernærte mennesker, deler India en fjerdedel av den globale sultbyrden. Nesten 47 millioner Eller 4 av 10 Barn i India oppfyller ikke sitt fulle menneskelige potensial på grunn av kronisk underernæring eller stunting. Stunting har konsekvenser som redusert læringskapasitet, dårlig skoleprestasjon, redusert inntjening og økt risiko for kroniske sykdommer. Konsekvensene er flere generasjoner da underernærte jenter og kvinner ofte føder spedbarn med lav fødselsvekt. Det har også vært en økning i forekomsten av overvekt og fedme hos barn og ungdom I India, som har livslange konsekvenser av ikke-smittsomme sykdommer i voksen alder.

regjeringen har store matsikkerhets-og fattigdomsprogrammer, men det er kritiske hull når det gjelder inkluderings-og ekskluderingsfeil. Kvinner og jenter er spesielt vanskeligstilte. Til tross for oppnåelse av nasjonal mat selvforsyning, har nye utfordringer oppstått: Bremse veksten i landbruket, klimaendringer, landforringelse og krympende biodiversitet. Store områder med jordbruksland I India har blitt ufruktbare på grunn av ubalansert bruk av gjødsel og overdreven bruk av en enkelt gjødsel, urea.

Indias Regjeringsprogrammer Og Initiativer

Med en femdobling i matkornproduksjonen fra 50 millioner tonn i 1950-51 til om lag 250 millioner tonn i 2014-15, Har India flyttet seg fra avhengighet av matvarehjelp til å bli en netto mateksportør. I 2016 lanserte regjeringen en rekke programmer for å doble bøndenes inntekter innen 2022. Disse søker å fjerne flaskehalser for større landbruksproduktivitet, spesielt i regnfylte områder. De inkluderer: National Food Security Mission, Rashtriya Krishi Vikas Yojana (RKVY), De Integrerte Ordningene På Oljefrø, Pulser, Palmeolje Og Mais (ISOPOM), Pradhan Mantri Fasal Bima Yojana, e-markedet, samt et massivt vannings-og jord-og vannhøstingsprogram for å øke landets brutto vanningsareal fra 90 millioner hektar til 103 millioner hektar innen 2017.

regjeringen har også tatt betydelige skritt for å bekjempe under-og underernæring de siste to tiårene, for eksempel gjennom innføring av mid-day måltider på skoler, anganwadi systemer for å gi rasjoner til gravide og ammende mødre, og subsidiert korn for de som lever under fattigdomsgrensen gjennom et offentlig distribusjonssystem. DEN Nasjonale Matsikkerhetsloven (MATSIKKERHETSLOVEN), 2013, har som mål å sikre mat-og ernæringssikkerhet for de mest sårbare gjennom tilhørende ordninger og programmer, noe som gjør tilgang til mat en juridisk rettighet.

FN-Støtte

FOR å løse utfordringene knyttet til ernæring og levebrød I India og for å sikre at sårbare grupper ikke blir etterlatt, samarbeider fns prioritetsgruppe med regjeringen for å skalere opp ernæringstjenester og forbedre mat og omsorgspraksis i hjemmet. Det bistår regjeringens innsats for å øke effektiviteten og effektiviteten til SIKKERHETSNETTENE under MATTILSYNET, og arbeide for å øke gårdsinntektene for små og marginale husholdninger. Gruppen gir støtte styrking av landbruk og levebrød dimensjoner av anti-fattigdom programmer, spesielt Mahatma Gandhi National Rural Employment Guarantee Act og National Rural Livelihoods Mission.

i tidligere år har gruppen samarbeidet med Helse – Og Familievelferdsdepartementet for å holde en nasjonal konsultasjon om hvetemelfestning, og Med Food Safety And Standards Authority Of India for å organisere et verksted for å fremme en nasjonal matfestingspolitikk.

ledet Av Fns Barnefond (UNICEF), inkluderer prioriterte grupper medlemmer Av Mat-Og Landbruksorganisasjonen (FAO), Det Internasjonale Fondet FOR Landbruksutvikling (IFAD), Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO), Den Internasjonale Organisasjonen For Migrasjon (IOM), Fns Enhet For Likestilling og Myndiggjøring Av Kvinner (UN Women), Fns Utviklingsprogram (UNDP), Fns Organisasjon FOR Utdanning, Vitenskap og Kultur (UNESCO) og Verdens Matvareprogram (Wfp).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.