Hvordan mennesker ser sin egen natur er et spørsmål pålagt i grunnlaget for ethvert etisk system. Noen vanlige syn benekter eksistensen av noen hensikt med livet, eller av noen guddommelig plan som gjør mennesker noe forskjellig fra andre vesener. Disse meningene ser i utgangspunktet menneskeheten som et utviklende dyr. Et annet synspunkt overemphasizes det åndelige aspektet av livet, noe som resulterer i forsakelse av verden og tro på at torturere ens kropp er en dyd som tjener sjelen.
et tredje syn på menneskets natur har en tendens til å overemphasize det intellektuelle aspektet av livet, som overser det faktum at mennesker trenger guddommelig veiledning så vel som intellekt. Et annet syn setter synd ut av proporsjon, noe som fører til et pessimistisk syn på livet som får folk til å føle seg konstant hjemsøkt av sine synder.
Islamsk Syn På Mennesket
Islam ser mennesker som ganske forskjellig Fra andre vesener, da mennesker er guds forvaltere på jorden. Dette synspunktet har hovedeffekter på en persons utsikter som kan oppsummeres i fire grunnleggende punkter. Den første er selvtillit ved å realisere ens egen natur, enten det er svakheter eller styrker. Dette resulterer i en mental balanse: folk er verken hjemsøkt av sine synder og svakheter eller for arrogant om deres styrker. Det andre punktet er at ved å innse at mennesker er guds forvaltere, bør De overholde de begrensningene Han satte for dem på jorden. Disse begrensningene er ikke i strid med individuelt eierskap; de hindrer bare folk i å misbruke gaver som Er lagt I Deres hender Av Gud. Uklok bruk eller ødeleggelse av miljøet regnes som en moralsk forbrytelse.
For Eksempel Anser Islam miljøet som en personlig tillit og ikke personlig eiendom. Dette er grunnen til at ødeleggelse eller uklok bruk av miljøet regnes som en moralsk forbrytelse. Selvmord er også ansett moralsk galt fordi kroppen er En Av Guds gaver betrodd mennesker, som de bør bruke til å oppfylle sin misjon som forvaltere. Selv penger regnes som en tillit; folk kan ikke brenne det og hevder at de er fri til å bruke sin eiendom som de vil. Folks selvtillit og begrensninger på trusteeship fører til et integrert syn på livet, som nekter skillet mellom åndelige og materielle aspekter av livet. Dette forhindrer forvirringen som oppstår når man deler livet i to forskjellige sfærer og setter visse regler som gjelder for ett område, uavhengig av det andre. Et vers i Koranen sier hva som betyr
(Al-Mulk 67:1-2)
Dette betyr At Det Islamske perspektivet ser livet som en test, noe som indikerer at livet ikke bare er en opplevelse som en person går gjennom uten å ha en hensikt. Tvert imot, skillet og verdighet av den menneskelige rase ligger i å gjøre mest mulig ut av sine materialistiske, intellektuelle og åndelige evner for å overvinne svakheter og mangler, og for å oppfylle sin misjon som forvaltere. Dette Islamske synspunktet strever ikke bare for individuell fromhet, men det gir et mer dynamisk syn på livet som krever aktiv deltakelse av mennesker i å rette opp det gale og streve for å oppnå fred og sosial rettferdighet. Islamsk Syn På Universet. Individets etiske utsikter og hans oppførsel påvirkes ikke bare av personens syn på sin egen natur, men også av personens syn på verden rundt seg. Islam anser universet som et verktøy som hjelper menneskeheten til å utføre sin rolle Som forvalter Av Gud på jorden.
Islam ser hele universet som underlagt menneskeheten …
et vers i Koranen forklarer dette synspunktet:
(An-Nahl 16:14)
dette viser at I motsetning til noen vanlige syn på naturfenomener som en motstander av mennesker, Ser Islam hele universet som underordnet menneskeheten for å oppfylle sin plikt.For fjorten hundre år siden forklarte Koranen At Gud skapte hele universet og gjorde det underdanig for menneskeheten, slik at han kunne utforske og utnytte naturen.Dette er referert til I Koranen Hvor Allah sier hva betyr:
(al-Jathiyah 45:13)
et annet vers refererer til å utnytte og grublet over fenomener i naturen som en moralsk forpliktelse og en del av menneskets tilsyn på jorden:
(Al-a ‘ raf 7:185)
Begrepet Tilbedelse I Islam
i Islam betyr tilbedelse ikke bare utførelsen av visse religiøse ritualer fordi Enhver aktivitet I Islam kan betraktes som en handling av tilbedelse, så lenge to hovedbetingelser er oppfylt. En betingelse er den rene og sunne intensjonen bak denne aktiviteten, og at den er ment for lydighet Mot Gud, uansett hvilken type aktivitet. Den andre betingelsen er at denne aktiviteten skal gjøres innenfor de grenser som er foreskrevet Av Gud. I den forstand kan hele livet til den troende i utgangspunktet være en kontinuerlig handling av tilbedelse, enten en person er på jobb eller skole, eller til og med shopping og rekreasjonstider. Et vers i Koranen refererer til det ved å si hva som betyr
(Al-a ‘ raf 7:32)
Et annet viktig vers i Koranen sier hva betyr
(Adh-Dhariyat 51:56)
Selvfølgelig kan man ikke tolke dette verset Som Gud bestiller mennesker til kontinuerlig å be. Det betyr bare at ved å leve Etter Guds bud med en ren og sunn intensjon bak hver aktivitet, blir livet faktisk en kontinuerlig handling av tilbedelse.
Læring I Islam
I Islam er selve læringen ansett som en handling av tilbedelse, forutsatt at Den er Innenfor Guds grenser og med et godt motiv bak det. Det aller første ordet åpenbart i Koranen var » Les.»Å hevde viktigheten av læring i Islam, Koranen og den profetiske tradisjonen oppmuntrer til læring. Det aller første ordet fråtset I Koranen var iqra`(les) (Al-Alaq 96:1). I de første versene i samme surah (kapittel) nevnes undervisning to ganger, og pennen er nevnt som et av læringsverktøyene.Et vers sier hva som betyr
(Fatir 35:28)
dette betyr at folk som har riktig kunnskap og oppriktighet til å studere nøye og objektivt, ville være mer bevisste På Guds kraft og barmhjertighet og ville være Mer Gudfryktige enn de som er uvitende. Et annet vers sier hva betyr:
(Al-Mujadilah 58:11)
verset spesifiserer ikke hvilken type kunnskap som en person skal lære, fordi i Islam er enhver gunstig kunnskap for menneskeheten ansett som en måte å få høyere grader på. Profeten Muhammad (fred være med ham) informerer oss i en av hans ord at englene utvide sine vinger for folk som søker kunnskap, som viser betydningen av oppriktig søker kunnskap og hvordan englene er fornøyd og fornøyd med denne handlingen.
i den forstand er læring for å bygge en balansert sivilisasjon som kombinerer materiell og moralsk fremgang, faktisk en plikt som påhviler Enhver Muslim, både mann og kvinne.
Grunnleggende Om Den Islamske Moralkodeksen
Livet Er en test som en person må komme ut av ærefullt og vellykket.
den etiske teorien, enten sekulær eller religiøs, står overfor fire grunnleggende problemer som ikke er klart besvart. Den første er hva som er det ultimate gode som en person strever etter? Noen filosofer svarte på dette spørsmålet ved å si at det ultimate gode er lykke; andre trodde det er følelsen av plikt; og en annen gruppe sa at det er fullkommenhet. Det ultimate gode Fra Det Islamske perspektivet er å forfølge guds glede og å oppfylle rollen som trusteeship. Det er derfor livet regnes som en test som en person må komme ut av ærefullt og vellykket.
det er to kriterier for å bedømme om en handling er en ultimate god eller ikke. Den første er at denne handlingen må bidra Til Å oppnå Guds glede, og den andre er at denne handlingen hjelper folk å passere gjennom livet vellykket uten å mishag Gud eller hindre andre gode aktiviteter. Det andre spørsmålet er, hva er den ultimate kilden til kunnskap om rett og galt? Ulike svar ble gitt som eksperimentering, intuisjon og intellekt. Sikkert, Islam avviser ikke bruken av alle disse kildene, Men det setter ganske enkelt disse kildene i perspektiv under bred veiledning av guddommelig åpenbaring. Dette betyr at det endelige tiltaket for å skille mellom rett og galt er åpenbaring, som er kunnskap som kommer Fra Gud, Som ikke har noen mangler i sin kunnskap.
det tredje og fjerde spørsmål som omhandler sanksjonene mot moral er, hvem har rett til å håndheve moralloven, og hva er motivene bak folk som følger moralkodeksen? For En Muslim er sanksjoner mot moral og motivene bak den en kombinasjon av både frykt og kjærlighet. Å frykte Gud, ikke bare ved å være redd For Ham, men å frykte Ham i en følelse av ikke å mishag Ham Som mennesker skylder alt, inkludert sin egen eksistens. Også, forfølge Guds kjærlighet ved å anerkjenne Hans bounties og ved å holde seg borte fra alt Som mishager Ham, noe som er et edlere motiv. Slik blir den etiske teorien besvart innenfor Det Islamske rammeverket.
Av Dr. Jamal Badawi