BOKS 2: SJEKKLISTE OVER KRITISKE PROBLEMER i VANNSEKTOREN
1. TILBUD-ETTERSPØRSEL BALANSE
· Hvilke trender har blitt observert i den reelle prisen på vann, spesielt der markedene opererer for å fordele knappe forsyninger?
2. STANDARD for SERVICE
* Hvor stor andel av befolkningen mangler trygge sanitær-og avløpsrenseanlegg?
* hva er gjennomsnittlig vannforbruk per hode for ulike segmenter av befolkningen? Hvordan sammenligner disse med andre land i lignende klimatiske forhold og utviklingsnivåer?
* hva er hyppigheten og forekomsten av vannmangel· sammenbrudd i behandlingsanlegg, suspensjon av normale tjenester eller rasjoneringsepisoder? Er slike bevis på systemkrise mer vanlig i enkelte områder (f. eks. fattigere nabolag, tørre områder) enn andre? I landlige områder, hvor stor andel brønner og pumper er i orden?
* er vannkvaliteten tilstrekkelig? Hva er bevis på forekomsten av vannrelatert sykdom? Tar husholdningene egne forholdsregler for å sikre drikkevannets sikkerhet?
* forsikrer bønder og industribedrifter som mottar offentlige forsyninger seg selv ved utvikling av egne standby-eller supplerende kilder?
3. ØKONOMISK BETYDNING AV VANNSEKTOREN
· Hvor viktig er vannintensive sektorer i nasjonaløkonomien? (Inkluder ikke bare! landbruk, tungindustri og foredling, men også vannbasert turisme og rekreasjon, og sektorer Som Er Følsomme for miljøkvalitet.)
* hva er betydningen av irrigert landbruk for nasjonal matsikkerhet, BNP og eksport?
* hva er netto bidrag per enhet av vann som brukes, eller per enhet av forurensning, av tunge industrielle vannbrukere og forurensere til økonomien (for eksempel ved hjelp av et objektivt mål som verdiskaping til verdenspriser)?
* er det økonomiske bidraget til de ovennevnte sektorene betydelig redusert dersom kontoen er taker) av miljøkostnadene de pålegger andre brukere, for eksempel industriforurensning som påvirker fiskeri, brukte vanningsvann forurensende elver, etc.?
· er vannmangel blitt en begrensning på utvidelsen av noen store sektorer?
4. VANNKVALITETSINDIKATORER
· Hva er nivået og trenden i viktige vannkvalitetsindikatorer på følsomme steder?
· er tilgjengelig informasjon om grunnvannets kvalitet (spesielt nær potensielle forurensende aktiviteter som intensivt landbruk, husdyr, avfallshåndteringssteder, etc.)?
* er det noen indirekte støtte bevis, for eksempel forekomsten av vannrelaterte sykdommer?
· Er det internasjonale implikasjoner for kvaliteten på vannet som slippes ut?
5. FREMTIDIGE FORSYNINGSALTERNATIVER
* er fremtidige vannforsyningsalternativer betydelig vanskeligere, dyrere eller miljøskadelige enn nyere og nåværende prosjekter?
· innebærer de vanskelige internasjonale forhandlinger, eller risikerer de å bryte internasjonale avtaler?
6. EFFEKTIVITET i bruk
· hvordan utfører irrigert landbruk når det vurderes av:
* systemeffektivitet, f.eks. andelen vann som kommer inn i systemet, faktisk brukes på avlinger (i stedet for tapt gjennom fordampning og lekkasje);
* agronomiske normer, f. eks. mengden vann som påføres per hektar av en bestemt avling, eller avlinger per kubikkmeter vann som leveres; og
* økonomiske tiltak den gjennomsnittlige og marginale økonomiske verdien per enhet (m3) vann som brukes.
· i urbane systemer, hvor stor andel av vann inn i systemet er rede for (UFW)?
* Kan tiltak for å forbedre effektiviteten av vannforbruket i de ulike sektorene tas relativt enkelt og til lav pris – sammenlignet med å utvikle nye forsyninger? I så fall, hva er hindringene for å ta slike tiltak?
7. FINANSIELLE RESULTATER I SEKTOREN
· genererer vannsektoren, eller viktige deler av DEN, store og voksende skattemessige underskudd?
* dekker ikke sektoren, eller viktige deler av den, de tilbakevendende drifts-og vedlikeholdskostnadene?
· Hva er utsiktene for sektoren generere egne midler for fremtidige investeringer i utskifting og utvidelse av anlegg?
* hva er utsiktene til vannsektoren tiltrekke eksterne konsesjons midler til å finansiere planlagt og nødvendig utvikling?
8. INTERNASJONAL FØLSOMHET og FORPLIKTELSER
· Er det en betydelig internasjonal dimensjon til noen av beslutningene som skal tas om vann?
* kan beslutninger om vann som påvirker et annet land provosere en reaksjon, med betydelige diplomatiske, politiske eller økonomiske kostnader?
* kan abstraksjonen fra eller forurensning av vann i en internasjonal vannkropp utsette landet for rettssaker fra private borgere eller offentlige organer andre steder?
* vil dagens trender i vannbruk, eller fremtidige beslutninger om vann, øke landets avhengighet av andre land, eller på bistand?
9. SYMPTOMER på KONFLIKT
· Er det tegn på økende konkurranse om vann mellom ulike regioner, sektorer eller bruksområder?
* Bryter vanlige holdninger og praksis ned, for eksempel felles rengjøring av vanningskanaler?
* øker miljøbelastningen, f. eks. uttørking av våtmarker og akviferer, saltinntrenging i grunnvann, erosjon av deltaer og kystlinjer gjennom oppstrøms vannuttak, tap av vannbasert dyreliv, skade på fasiliteter og rekreasjon, etc.?
10. STRUKTURELLE OG INSTITUSJONELLE ENDRINGER
* hva blir konsekvensene for vann av projiserte reformer i landtid, vannrettigheter, etc.?
· er privatisering planlagt for vannsektoren? Hvilken form er det sannsynlig å ta?