Konsensusteorier-Utdanning

Leksjonsmål	for å utforske hva konsensusteorier tror
Leksjonsutfall	* Sammenlign konsensusteorier * Evaluer dem * hvilke konsensusteorier tror

Hva er konsensus teorier syn på utdanning?

Konsensusteorier Funksjonalister, Nye Høyre, Postmodernister osv. sier at utdanning har to hovedfunksjoner:

Sekundær Sosialisering og å hjelpe folk med å få arbeid. Det forente argumentet om konsensusteorier er at utdanningssystemet er meritokratisk. Det er her systemet anses å være rettferdig, og gir like muligheter.

Funksjonalister

Durkheim anser utdanningssystemet som grunnleggende for å sikre at enkeltpersoner blir sosialisert for å akseptere samfunnets normer og verdier – sosial solidaritet. Han identifiserte fire grunnleggende trekk ved utdanning:

1) Videreføre samfunnets kultur og bygge sosial solidaritet.

Utdanning oppfyller en viktig funksjonskrav ved å spre normer og verdier i samfunnet gjennom skjult pensum og åpen pensum f. Eks Statsborgerskap.

2) Knytte particularistic standarder / verdier og tilskrevet status for familien til universalistiske standarder / verdier og oppnådd status for samfunnet.

Durkheim uttalte at skoleloven er mikrokosmer i samfunnet (mindre versjoner). Skoler er steder hvor sekundær sosialisering finner sted, og dette baner vei for particularistic standarder/ verdier og tilskrevet status for familien og universalistiske standarder/ verdier og oppnådd status for samfunnet. For å forklare dette punktet videre, behandles et barn individuelt hjemme. For eksempel forventer du ikke en 5 år gammel å vaske opp som ligner på sin 13 år gamle bror. I samfunnet er det imidlertid basert på mer universalistiske standarder der en persons plass i samfunnet er basert på deres prestasjoner.

3) Utvikling av menneskelig kapital.

Dette ble opprinnelig skapt Av Schultz (1971) som fastsatte at investering i samfunnet er nøkkelen, da det trener folk til å lykkes i det kapitalistiske samfunnet vi lever i. Målet med skolene er å tildele riktig kulturkapital til enkeltpersoner avhengig av hva økonomien trenger. Det er slik samfunnet overlever. Hvis det er mangel på jordmødre, vil enkeltpersoner bli utstedt med mer kulturell kapital for å sikre at disse stillingene er fylt. Dette kalles arbeidsdeling.

4) Velge og tildele personer til jobbene sine basert på vurdering.

dette fører videre fra og er direkte knyttet til den forrige der prosessen med denne kategoriseringen er basert på hvordan studentene vurderes. Jo høyere karakterer studentene har, desto bedre lykkes de og er forberedt på samfunnet. Davis og Moore (1967) antyder at dette pedagogiske løp for suksess er tilgjengelig for alle (meritokrati).

Parsons lagt til dette sier skoler fungerte som en bro mellom hjem og samfunn. Han utviklet to standarder som skjedde i skolen.

1) Particularistic standarder – hvor barn blir behandlet som enkeltpersoner f. eks karriere råd.

2) Universalistiske standarder-Etter en markordning for å markere studentens arbeid

balansen mellom disse to standardene er avhengig av økonomien og hva den trenger.

Davis og Moore gir opphav til et annet nøkkelbegrep kalt rollefordeling som er hvor utdanning forbereder folk for deres fremtidige roller.

Ny Høyre

Den Nye Høyre har mange likhetstrekk med Funksjonalismen så langt den sier at skolens formål ikke er å sikre et meritokrati, men å støtte samfunnet gjennom arbeidsdeling. Utdanning bør sosialisere unge mennesker til kollektive alues og ansvarlige borgere. Den Nye Høyre hevder at utdanning skal drives som en bedrift slik at foreldre kan ha valg i elevens skole. De hevder at dagens utdanningssystem er urettferdig og ikke meritokratisk, og ved å introdusere bedrifter i systemet, vil studentene få større muligheter i samfunnet.

det Nye Høyres synspunkter er for det meste reflektert i De Konservative Regjeringene og de fleste høyrepartier. Chubb og Moe (1990) hevder at innføring av markedskrefter i utdanning, kjent som marketisering, er gunstig for utdanningssystemet, da det bidrar til å forbedre standarder og effektivitet. De insisterte på at en økning i valg (tenk på de ulike skoletypene som eksisterer i dag) for studenter i utdanningen deres ville resultere i mer suksess.

Kritikk av konsensus teori perspektiver.

Konsensusteorier blir kritisert for sine idealistiske perspektiver. Faktum er at bestemte grupper av studenter (utforsket senere i dybden, men som et eksempel arbeiderklasse etc) oppnår mye lavere resultater enn gjennomsnittet.

Konsensusteorier klarer heller ikke å gjenkjenne individuelle negative erfaringer og antar i stedet at utdanningssystemet kommer alle til gode.

når valg innføres, kan ikke alle studenter benytte seg av dette valget. De kan ikke ha penger til å reise til gode skoler, da de er fattige.

Utvidelse:

Den Nye Høyre.

Den Nye Høyre deler mange likhetstrekk i form av verdier som Funksjonalister. Det Nye Høyre mener at likestilling ikke bør håndheves, da de mer dyktige studentene ved høyre skal ha bedre jobber. For å unngå konflikt fremmer fag som statsborgerskap sosial solidaritet, og dette gjør utdanning av største betydning. Nye høyre tenkere Som Chubb og Moe (1990) mener at utdanning som styres av regjeringen og ikke er privatisert, ikke er effektiv da den ikke oppfyller behovene til foreldre eller studenter som alle er forskjellige. De sier at det bør være et valg, et fritt marked, og alle er uavhengig administrerte skoler, kjøre som bedrifter og som gjenspeiler synspunktene til lokalsamfunnet. Denne prosessen kalles marketisering (som vil bli utforsket i større dybde senere i kurset). Den Nye Høyre ser derfor utdanning som en positiv kraft (forutsatt at den er privatisert).

Den Nye Høyre introduserte 1988 Education Reform Act og tror På Marketisation og Parentocracy innenfor rammen Av En Nasjonal Læreplan og med undervisning og læring overvåket av OFSTED.

Underliggende prinsipper For Det Nye Høyre

de tror staten (regjeringen) ikke kan møte folks behov.

den mest effektive måten å møte folks behov på er gjennom det frie markedet-gjennom private bedrifter som konkurrerer med hverandre.

Økonomisk vekst er et viktig overordnet mål – å oppnå ved å gi enkeltpersoner frihet til å konkurrere med hverandre.

sentrale ideer Om Det Nye Høyre om Utdanning-

det Nye Høyre skapte et ‘utdanningsmarked’ – Skolene ble drevet som bedrifter-og konkurrerte med hverandre om elever og foreldre fikk valget om hvilken skole de sender sine barn til i stedet for å være begrenset til den lokale skolen i sitt nedslagsfelt. Dette fører til etablering av ligatabeller

Skoler bør undervise i fag som forbereder elevene på arbeid, og derfor bør utdanning være rettet mot å støtte økonomisk vekst. Derfor: Ny Yrkesutøvelse!

staten skulle gi et rammeverk for å sikre at skolene alle lærte det samme og overførte de samme felles verdiene-derav Den Nasjonale Læreplanen