Statsborgerskap og naturalisering For innvandrere i STORBRITANNIA

i 2019 sa 39% av personer født i utlandet at DE var BRITISKE statsborgere, Men denne andelen var høyere for ikke-EU-fødte (54%) enn FOR EU-fødte (16%) innvandrere

i 2019 sa 39% av personer født i utlandet AT DE VAR BRITISKE statsborgere (Figur 1), ifølge til selvrapporterte offisielle undersøkelsesdata (SE ‘Forstå Bevisene’ Ovenfor For Viktige Begrensninger Av Denne Informasjonen, som sannsynligvis vil undergrave priser PÅ erverv av statsborgerskap). Denne andelen var høyere (50%) for de som hadde vært i landet i minst 6 år (siden 2013, ved hjelp av 2019-data) og dermed var mer sannsynlig å være kvalifisert til å naturalisere.

EU-fødte innvandrere (16%) er mindre sannsynlig å si At De har Britisk statsborgerskap enn de som er født i et land utenfor EU (54%). En konsekvens av dette er at ikke-EU-fødte innvandrere utgjør flertallet av personer født i utlandet I STORBRITANNIA (62% eller 5,8 millioner i 2019), men ikke-EU-borgere representerer bare anslagsvis 39% (2,5 millioner) av alle utenlandske statsborgere som bor I STORBRITANNIA i 2019.

Figur 1

Return to top

Innvandrere fra EU-land er mindre tilbøyelige til å søke OM BRITISK statsborgerskap enn de fra utenfor EU, selv om søknader FRA EU-borgere økte etter eu-folkeavstemningen 2016

Ulike faktorer påvirker migranters ønske og evne til å bli borgere i landet de har flyttet til, alt fra ønsket om anerkjennelse som fullt medlem av samfunnet og stemmerett, til juridisk sikkerhet om deres oppholdsrettigheter og pragmatiske fordeler, for eksempel lettere reise utenlands (se f. eks. Aptekar, 2016; Birkvad 2019; Rutter et al., 2008). Grunner til å søke statsborgerskap er ikke nødvendigvis ‘positive’ og kan inkludere migranters frykt for dårlig behandling eller diskriminering (Sigona Og Godin, 2019; Aptekar, 2016).

Noen grupper av innvandrere er mer sannsynlig å søke om statsborgerskap i land der de bor enn andre. For eksempel er innvandrere fra utviklingsland eller politisk ustabile land utenfor EU mer sannsynlig å naturalisere enn andre utenlandske statsborgere, så vel som de som er langsiktige innbyggere eller som snakker destinasjonslandets språk (Dronkers og Vink, 2012). Migrering i yngre alder eller å ha en partner som er statsborger i destinasjonslandet, har også vært knyttet til en høyere sannsynlighet for naturalisering (Peters et al., 2016). Politikk antas også å spille en rolle, og land med mer liberale statsborgerskapspolitikker har en tendens til å ha en høyere andel naturaliserte innvandrere (Dronkers og Vink, 2012), som diskutert nærmere nedenfor.

I STORBRITANNIA er EU-borgere mindre tilbøyelige TIL Å bli britiske statsborgere enn folk fra land utenfor EU (Figur 2). Det er ulike mulige årsaker til dette. EU-borgere kan ha følt seg tryggere i sin innvandringsstatus på GRUNN AV beskyttelsen SOM TILBYS AV EU-loven, og følte dermed at det ikke var nødvendig å bli statsborger (Moreh et al, 2018). Barrierer i prosessen kan ha spilt en rolle: alle som søker om statsborgerskap må allerede ha bevis på deres permanente status, men inntil nylig var prosessen for DE FLESTE EU-borgere å få et slikt dokument ganske komplisert (Migration Observatory, 2016). De FLESTE EU-borgere vil heller ikke ha hatt noen kontakt med innvandring systemet, mens ikke-EU-borgere vil generelt har allerede hatt til å sende inn flere søknader (for innreisevisum, fornyelser og ubestemt permisjon for å forbli), noe som gjør dem mer kjent med prosessen.

Figur 2

Forskere har hevdet at politisk og økonomisk ustabilitet de siste ti årene har gjort EU-borgere som bor i ANDRE EU-land mer sannsynlig å bli borgere enn før (Graeber, 2016; Moreh et al., 2019). En nylig studie basert på intervjuer MED EU-innvandrere, for eksempel, fant AT EU-borgere ofte så Å bli Britiske som en måte å ‘unnslippe det negative stigmaet’ de følte var knyttet til å være migrant (Sigona Og Godin, 2019).

etter Brexit-folkeavstemningen økte ANTALLET EU-borgere som fikk BRITISK statsborgerskap kraftig fra tidligere lave nivåer. Fra 2010 til 2014 ble gjennomsnittlig 10 800 EU-borgere BRITISKE statsborgere hvert år, og i 2019 hadde dette økt til rundt 48 500 (Figur 3). MEN SELV i 2019 representerte EU-borgere bare 30% av alle vellykkede søknader, mens de utgjorde anslagsvis 60% av ikke-BRITISKE statsborgere samme år (Figur 3).

Statsborgerskap søknader fortsatte å øke i 2020 BLANT EU-14 (24% økning) og EU-2 (42% økning) borgere, men forble relativt stabil BLANT EU – 8 borgere (2% nedgang) (Figur 3). Til tross for økende søknad tall, statsborgerskap tilskudd TIL EU-borgere redusert i løpet AV 2020, sannsynligvis som følge av kansellering av statsborgerskap seremonier under pandemien.

Figur 3

Interessant nok søkte Irske borgere om statsborgerskap i større antall etter folkeavstemningen, selv om de beholder rettighetene til å bo og jobbe i STORBRITANNIA til Tross For Brexit. Statsborgerskap søknader Fra Irske statsborgere mer enn tredoblet fra 2015 til 2019, om enn fra en lav base (173 til 515 søknader).

Tilbake til toppen

flertallet av ikke-EU-innvandrere som fortsatt er I STORBRITANNIA 10 år etter at de fikk sitt første visum, vil bli Britiske statsborgere

jo lenger folk har bodd i STORBRITANNIA, jo mer sannsynlig er det at de vil bli BRITISK statsborger. Flertallet av ikke-EU innvandrere med mer enn 10 års botid siden deres innreisevisum Er Britiske statsborgere (Figur 4). For eksempel, blant ikke-EU-borgere som fikk innreisevisum i 2006, hadde 65% BLITT BRITISKE statsborgere innen utgangen AV 2016 og 75% innen utgangen av 2019 (Figur 4). Aksjene er noe høyere (73% innen 2016 og 79% innen 2019) hvis vi ekskluderer PERSONER som ikke HAR ILR og dermed vanligvis ikke vil være kvalifisert for statsborgerskap.

Figur 4

Tilbake til toppen

Migranter som kommer TIL STORBRITANNIA med familievisum, får statsborgerskap raskere enn De som kommer inn med et arbeids-eller studievisum

tiden det tar å bli statsborger varierer avhengig av hvordan personen kvalifiserte seg til Å komme til STORBRITANNIA i utgangspunktet (Figur 5). Dette er først og FREMST fordi ruten til permanent bosetting ELLER ILR (som kreves før statsborgerskap) er lengre for noen grupper, for eksempel internasjonale studenter. For eksempel, blant personer som fikk innreisevisum i 2006 og hvis visum ikke hadde utløpt, hadde familiemedlemmer en tendens til å bli borgere den raskeste, med 56% ALLEREDE britiske statsborgere innen utgangen AV 2012 (dvs.etter 6-7 år). Internasjonale studenter tok lengre tid å bli Britiske statsborgere, men gapet ble betydelig redusert etter 10 år siden ankomst – så i 2019 var andelen BRITISKE statsborgere bare litt lavere for innvandrere med studentoppreisevisum enn for de med familievisumvisum (Figur 5). Dette speiler utviklingen i bosettingsstatistikken, der vi også ser at ikke-EU-studenter bruker lengre TID på Å få ILR, som vist i Migration Observatory briefing, Settlement in THE UK.

Figur 5

Tilbake til toppen

Bevis tyder på at å bli statsborger kan hjelpe migranters økonomiske og sosiale integrasjon, spesielt blant de fra vanskeligstilte grupper

i politiske diskusjoner blir statsborgerskap ofte sett på som noe som kan hjelpe innvandrere til å integrere seg. For Eksempel Beskriver Home Office Indicators Of Integration Framework statsborgerskap som et «viktig grunnlag for integrering av ethvert individ i et samfunn» (Ndofor-Tah et al., 2019: 18).

det er imidlertid en pågående politisk debatt om naturaliseringens rolle på innvandrernes integrering. På den ene siden har noen argumentert for at det ikke skal være for lett å bli statsborger, eller at statsborgerskapspolitikken skal være en belønning for integrering. For eksempel foreslo en statlig bestilt gjennomgang av statsborgerskap i 2008 at «kravene til oppkjøp av statsborgerskap bør stimulere integrasjon og medborgerskap, samt utgjøre bevis på at disse prosessene finner sted for eksisterende borgere» (Goldsmith, 2008).

på den annen side er det noen bevis på at det å bli statsborger har en positiv innvirkning på økonomisk og sosial integrasjon, noe som tyder på at høye barrierer for statsborgerskap kan gjøre integrasjonen vanskeligere. FOR EKSEMPEL fant OECD (2011) at naturalisering forbedret arbeidsmarkedsresultatene til mange grupper av utenlandske statsborgere i Frankrike, Tyskland, Sverige og Usa, spesielt for de mest ugunstige.

En Studie fra Sveits viser positive effekter av naturalisering på sosial integrasjon (målt ved en kombinasjon av faktorer som planlegger å bli permanent, lokalt klubbmedlemskap og lese lokale aviser), med de største effektene for tradisjonelt marginaliserte migrantgrupper (Hainmueller et al., 2017). En annen studie fant at raskere tilgang til statsborgerskap i Tyskland forbedret den økonomiske situasjonen for innvandrerkvinner, og at innvandrere med kortere oppholdskrav til statsborgerskap var mer sannsynlig å investere i språk-og yrkesopplæring (Gathmann og Keller, 2018). Imidlertid er slike funn ikke universelle. For Eksempel Fant Bartram (2019) at det å bli statsborger ikke økte tiltak for politisk deltakelse blant innvandrere i STORBRITANNIA.

Tilbake til toppen

ikke-EU-innvandrere fra høyinntektsland er mindre tilbøyelige til Å bli BRITISKE statsborgere

blant de beste opprinnelseslandene for ikke-EU-borgere er folk fra høyinntektsland generelt mindre tilbøyelige til Å være BRITISKE statsborgere 10 år etter ankomst enn de fra lavinntektsland eller politisk ustabile land (Figur 6). For eksempel, blant ikke-EU-borgere som fikk innreisevisum for arbeid, familie eller studier i 2005-2009 og som ble bosatt i STORBRITANNIA 10 år senere, var over 80% av De Fra Filippinene, Russland, Somalia og Afghanistan borgere, sammenlignet med mindre enn halvparten av De Fra Usa Eller Canada (Figur 6).

dette er i samsvar med trender som finnes i EU-land (Dronkers and Vink, 2012), og antas å være fordi innvandrere fra lavere inntekt oppfatter de relative fordelene ved å ta på seg en ny nasjonalitet til å være høyere (Kochenov, 2019)

Figur 6

Tilbake til toppen

Folk som flyttet TIL STORBRITANNIA som barn, er mer sannsynlig Å Være Britiske statsborgere, og denne trenden er spesielt tydelig blant EU – fødte

både EU-og ikke-EU-fødte innvandrere som flyttet til STORBRITANNIA da de var barn (spesielt de som flyttet i en alder av 5 eller yngre) er mer sannsynlig Å VÆRE BRITISKE borgere enn folk som flyttet senere. Dette er delvis fordi folk som flyttet til STORBRITANNIA da de var yngre, er mer sannsynlig å ha vært i STORBRITANNIA lenger enn de som flyttet i eldre aldre. Figur 8 tar hensyn til dette og presenterer andelen BRITISKE statsborgere blant innvandrere som kom til STORBRITANNIA i ulike aldre, men holder sine års bosted i STORBRITANNIA konstant (dvs.det vil si at vi viser forholdet mellom migrasjonsalder og Å VÆRE EN BRITISK statsborger som ikke er relatert til år med bosted i STORBRITANNIA). Dette bekrefter tidligere forskning som viser at innvandrere som migrerer i yngre alder, er mer sannsynlig å bli borgere (Peters et al.( 2016; Chiswick Og Miller, 2009). Blant folk som flyttet TIL STORBRITANNIA som voksne, er sannsynligheten for Å være BRITISK statsborger imidlertid ikke relatert til deres alder av migrasjon (Figur 7).

Figur 7

Tilbake til toppen

i 2019 var det estimert 1.1 million ikke-BRITISKE statsborgere som bor i STORBRITANNIA, hvorav ca 470 000 ble født I STORBRITANNIA

UK-fødte barn er ikke nødvendigvis Automatisk Britiske statsborgere. Se Home Office Registrering Som Britisk statsborger: barn for detaljert informasjon om prosessen med Å bli EN BRITISK statsborger for mindreårige. I 2019 var det anslagsvis 1.140.000 barn under 18 år som ikke var Britiske statsborgere bosatt I STORBRITANNIA, hvorav de fleste VAR EU-borgere (Figur 8). Blant barn MED eu statsborgerskap, anslagsvis 48% (362,000) ble født I STORBRITANNIA. Blant ikke-EU-borgerbarn var andelen lavere: 27% eller 108 000. Merk at barns statsborgerskap i APS-dataene vanligvis rapporteres av foreldrene sine, og i noen tilfeller kan foreldrene ikke vite om barna deres ER britiske statsborgere på grunn av kompleksiteten i statsborgerskapsreglene (se ‘Forstå Politikken’ ovenfor).

Figur 8

Return to top

Statsborgerskapsavgifter og språkkrav kan skape barrierer for Å bli BRITISK statsborger

Statsborgerskapsavgifter i STORBRITANNIA er høye sammenlignet med mange andre land. Ifølge Migrant Integration Policy Index (2020) står ikke-EU-borgere i STORBRITANNIA som ønsker å bosette seg permanent eller bli Britiske statsborgere blant de høyeste kostnadene i den utviklede verden. Siden 2018 har kostnaden for en søknad om voksent statsborgerskap vært £1 330, opp fra £268 i 2005 (Figur 9). Dette kan sammenlignes med en estimert kostnad på £372 for å behandle hver søknad (Hjemmekontor, 2019), og overskuddet brukes til å finansiere andre deler av utlendingssystemet.

effektene av avgifter på statsborgerskapssøknaden er vanskelig å måle, selv om En 2019-rapport fra Den Uavhengige Chief Inspector Of Borders and Immigration dokumenterte bekymringer blant advokater, sivilsamfunn og søkere om virkningen av høye kostnader for statsborgerskapsregistrering for barn spesielt (ICIBI, 2019; se Også Ealing Law Centre, 2014). Gebyret for barn er imidlertid gjenstand for en juridisk utfordring, og ble funnet ulovlig Av Lagmannsretten i 2021 (Se Vassiliou, 2021 for detaljer).

EU-borgere i STORBRITANNIA har sitert gebyret som en betydelig avskrekkende (Sigona and Godin, 2019), og bevis fra Usa (hvor gebyrene er lavere) har funnet at gebyrsubsidier økte søknadssatsene betydelig (Hainmueller et al, 2018).

Figur 9

i 2020 skapte pandemien også administrative barrierer for å bli statsborger. Samlet sett, for BÅDE EU og ikke-EU-borgere, var antall søknader om statsborgerskap omtrent jevnt i 2020, til tross for pandemien. Omtrent 171 000 personer søkte om statsborgerskap i 2020, sammenlignet med 174 000 i 2019. Derimot, tilskudd av statsborgerskap falt fra 159,000 til 131,000 i samme periode. Dette 40.000 gapet mellom tilskudd og søknader er større enn tidligere år og kan skyldes kansellering av statsborgerskapsseremonier, noe som har forhindret mange søkere fra å fullføre statsborgerskapsprosessen i 2020.

Tidligere forskning har identifisert ulike andre barrierer for Å bli BRITISK statsborger i tillegg til avgifter, inkludert ‘Life in THE UK test’ (se f. eks van Oers, 2014; Valdez-Symonds, 2019). Såkalte ‘civic integration’ tester Som Life IN THE UK, som ble introdusert I STORBRITANNIA i 2005, har blitt vanlig i Europeiske land siden tidlig på 2000-tallet (Goodman, 2011).

totalt ble rundt 6 623 eller 4% av statsborgerskapssøknader nektet i 2019 (unntatt tilbakekalte søknader). Den vanligste årsaken til avslaget var ikke bestått ‘god karakter’ test (Figur 10). Ifølge Home Office vil søkere om statsborgerskap i alderen 10 år eller eldre ikke bli vurdert av god karakter hvis de har vært involvert i kriminalitet, ikke har betalt skatt, har vært bevisst uærlig eller villedende i sin omgang MED DEN BRITISKE regjeringen, har brutt utlendingsloven eller har blitt fratatt sitt statsborgerskap før (Home Office, 2019).

Avslag data forteller oss ikke hva de viktigste barrierene for statsborgerskap er for ikke-borgere I STORBRITANNIA; dette skyldes at vi ikke vet hvor mange utenlandske statsborgere som ikke har søkt fordi de tror at de vil bli nektet eller ikke har råd til avgiftene.

Figur 10

I Q3 2020, pass rate for ‘Livet I STORBRITANNIA’ test var 80% (Home Office, 2020, TABELL LUK_01). Dette tallet omfatter per definisjon bare de som tok testen, og viser ikke om folk ble avskrekket fra å søke om statsborgerskap fordi de trodde de ville være i stand til å bestå testen.

Return to top

ikke-eu-innvandrere i STORBRITANNIA er mer sannsynlig Å være britiske statsborgere enn ikke-EU-innvandrere i andre EU-14 land skal være borgere av disse landene

Ikke-EU/EFTA-fødte innvandrere er mer sannsynlig Å VÆRE BRITISKE statsborgere (74% i 2019) enn DE I EU-14 land skal være borgere av disse landene (58%), når de vurderer innvandrere med mer enn 10 års botid. Eu / EFTA-fødte innvandrere er derimot mindre tilbøyelige til å være borgere sammenlignet MED eu / EFTA-fødte innvandrere som bor I EU-14-land (Figur 11).

generelt har land med inkluderende statsborgerskapspolitikk som Sverige eller Portugal en tendens til å ha høyere andel naturaliserte innvandrere (Figur 11). Gunstige statsborgerskapspolitikker anses vanligvis for å inkludere faktorer som anerkjennelse av dobbelt statsborgerskap, automatisk statsborgerskap for de som er født i bostedslandet, 5-årig oppholdskrav, gratis og fleksible språkkurs og tester, lave statsborgerskapssøknadsavgifter og statussikkerhet når de er gitt (Migrant Integration Policy Index, 2020). Vær imidlertid oppmerksom på at DEN nasjonale sammensetningen AV eu-og ikke-eu-innvandrere varierer mellom EU-14-landene og STORBRITANNIA, og dette kan også forklare noen av forskjellene.

Figur 11 skiller ikke mellom den utenlandsfødte som naturaliserte (dvs. fikk sitt bostedsland statsborgerskap ved å oppfylle visse krav) fra de som har statsborgerskap anerkjent ved avstamning (dvs.fordi deres foreldre eller forfedre ble født i det landet). I STORBRITANNIA er statsborgerskap ved nedstigning bare mulig for en generasjon. I Andre land Som Tyskland, derimot, mange ‘etniske’ tyske samfunn som bor i Det tidligere Østblokken og Sovjetunionen har fått tysk statsborgerskap automatisk. Dette kan forklare den høye andelen EU-fødte tyske statsborgere I Tyskland (64%), noe som ligger litt over ikke-EU-fødte (60%).

Figur 11

Bevis hull og begrensninger

det er et stort gap i bevis om dobbelt statsborgerskap. SOM nevnt ovenfor tar STORBRITANNIAS hovedpopulasjonsundersøkelse (APS) ikke mer enn ett statsborgerskap og prioriterer IKKE BRITISK statsborgerskap der en person har mer enn ett. Noen andre datakilder som samler inn litt informasjon om dobbelt statsborgerskap, har bare informasjon om passet noen har; en dobbeltborger kan imidlertid velge å ikke fornye passene sine hvis de ikke trenger det til å reise, så disse tallene vil sannsynligvis undergrave utbredelsen av dobbelt statsborgerskap.

Tilgjengelige datakilder for STORBRITANNIA forteller oss ikke når en person ble statsborger (f. eks. ved avstamning eller opphold i STORBRITANNIA), noe som gjør det vanskeligere å undersøke effekten av å bli statsborger på enkeltpersoner og familier.

det er også svært vanskelig å måle konsekvensene av spesifikke retningslinjer knyttet til naturalisering – for eksempel hvor mange som avskrekkes fra å bli statsborger på grunn av avgifter eller språkkrav. Mens kvalitativ forskning tyder på at disse retningslinjene kan ha en viktig innvirkning, har få studier vært i stand til å produsere et kvantitativt estimat av effektene (For unntak, Se Hainmueller et al, 2017 og Hainmueller et al, 2018).

Anerkjennelser

Forskning for denne orienteringen ble finansiert Av Paul Hamlyn Foundation, Joseph Rowntree Charitable Trust, Og Research Englands Strategic Priorities Fund (SPF) QR-tildeling. Takk Til Roxana Barbulescu og Jill Rutter for kommentarer til et tidligere utkast til denne orienteringen. Takk Til Vishwesh Sundar for forskning assistanse.

  • Aptekar, S., 2016. Making Sense Of Naturalise: Hva Statsborgerskap Betyr Å Naturalisere Innvandrere I Canada og USA. Tidsskrift For Internasjonal Migrasjon og Integrasjon 17: 1143-1161. Tilgjengelig online.
  • Chiswick, B., & Miller, P. W. (2009). Statsborgerskap I Usa: rollene til innvandrer egenskaper og opprinnelsesland. Forskning I Arbeidsøkonomi, 29 (2009), 91-130.
  • Dronkers, J., & Vink, M. P. (2012). Forklare tilgang til statsborgerskap I Europa: hvordan statsborgerskapspolitikk påvirker naturaliseringsrater. Eu Politikk, 13 (3), 390-412.
  • Fougè, D. Og Safi, M. (2009), » Naturalisering og sysselsetting av innvandrere I Frankrike (1968-1999)», International Journal Of Manpower, Vol. 30 Nr. 1/2, s.83-96. https://doi.org/10.1108/01437720910948410
  • Gathmann, C., & Keller, N. (2018). Tilgang til statsborgerskap og økonomisk assimilering av innvandrere. The Economic Journal, 128 (616), 3141-3181.
  • Goodman, S. W. (2011). Kontrollere Innvandring Gjennom Språk-Og Landskunnskapskrav, Vesteuropeisk Politikk, 34:2, 235-255, DOI:10.1080/01402382.2011.546569
  • Hainmueller, J., Hangartner, D., & Pietrantuono, G. (2017). Katalysator eller krone: fremmer naturalisering den langsiktige sosiale integrasjonen av innvandrere?. Amerikansk Statsvitenskap Gjennomgang, 111 (2), 256-276.
  • Hainmueller, J., Lawrence, D., Gest, J., Hotard, M., Koslowski, R., Og Laitin, D., 2018. En randomisert kontrollert design avslører barrierer for statsborgerskap for lavinntektsinnvandrere. Proceedings Av Det Nasjonale Vitenskapsakademiet, 115 (5) 939-944.
  • Halliday, Iain, 2019. Veien til Britisk statsborgerskap For Europeiske statsborgere i STORBRITANNIA. Fri Bevegelse, 2 April 2018. Tilgjengelig online.
  • Hjemmekontor, 2018. STORBRITANNIAS Fremtidige Ferdighetsbaserte Innvandringssystem. London: Hjemmekontor. Tilgjengelig online.
  • Hjemmekontor (2019) Nasjonalitet: godt karakterkrav. Tilgjengelig online.
  • Joppke, C. (2007). Transformasjon av statsborgerskap: status, rettigheter, identitet. Statsborgerskap studier, 11 (1), 37-48.
  • Joppke, Christian, 2010. Statsborgerskap og Innvandring. Polity Press (Engelsk).
  • MHCLG, 2019. Handlingsplan For Integrerte Samfunn. London: MHCLG. Tilgjengelig online.
  • Migrasjonsobservatoriet, 2016. Her i dag, borte i morgen? Status FOR EU-borgere som allerede bor i STORBRITANNIA. Oxford: Migration Observatory (Engelsk). Tilgjengelig online.
  • Moreh, C., McGhee, D., & Vlachantoni, A. (2018). Retur av statsborgerskap? En empirisk vurdering av juridisk integrasjon i tider med radikal sosiolegal transformasjon. Internasjonal Migrasjon Gjennomgang, 0197918318809924.
  • Ndofor-Tah, C., Strang, A., Phillimore, J., Morrice, L., Michael, L., Wood, P., & Simmons, J. (2019). Home Office Indikatorer For Integrering framework 2019 tredje utgave. London: Hjemmekontor. Tilgjengelig online.
  • OECD (2011), Naturalisering: Et Pass For Bedre Integrering Av Innvandrere?, Oecd Publisering, Paris doi: 10.1787/9789264099104-en
  • Rutter, J., Latorre, M., & Sriskandarajah, d. (2008). Utover Naturalisering: Statsborgerskapspolitikk i en alder av supermobilitet. Institutt For Offentlig Politikk Forskning, London.
  • Sigona, N og Godin, M (2019)Naturalisering Og (dis) integrasjon Eurochildren Brief Series, nr.6. Tilgjengelig online.
  • Vasilliou, J. 2021. £1,012 gebyr for barn statsborgerskap bekreftet ulovlig av Lagmannsretten. Fri Bevegelses Blogg, 19. Februar 2021. Tilgjengelig online.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.