Lovgiver, Utøvende og Rettsvesen anses å være de tre Pilarene eller Kolonnene i vårt demokrati; en ekstra Er Media. Alle fire sammen utgjør det som kalles» Sjekk Og Balanse » vinger for å holde Styringen av Vårt Demokrati på jevn kjøl.
Legislature er øverste i den forstand at det er konstituert av folks representanter direkte valgt av publikum. Det er hovedfunksjonen å lage lover som holder offentlig velferd i tankene.
Executive er kabinettet basert på prinsippet om felles ansvar. Denne enheten er de såkalte ‘Herskerne’ som presiderer over skjebnen til landet. Det er vanligvis dannet av et parti eller en koalisjon av partier som representerer flertall i Den Lovgivende Forsamling. Det implementerer Et politisk partis Politikk og program i tilfelle en partiregel eller det som kalles Det Felles Minimumsprogrammet hvis det er en koalisjon av partier. Rettsvesenet sikrer At Rettsstaten råder. Det vurderer selv den konstitusjonelle gyldigheten av en vedtatt lov vedtatt Av Lovgiver og samtykket Til Av Presidenten I India. Dermed er domstolene tungt lastet med et meget høyt og unikt ansvar.
Implementering av beslutninger av alle over tre fløyer er gjennom det som kalles Byråkrati, som i sin tur regnes som den virkelige redskap For Styring. Uten denne strukturen politikk, programmer og rettsordrer forbli bare på papir og dermed dette utgjør det som er i populær språkbruk betegnet Som ‘Offentlig tjeneste’. Personene som okkuperer hierarkiet kalles ‘Offentlige Tjenestemenn’. Forpliktelse til offentlig tjeneste er dermed En slags ‘Hall Mark’ av denne viktige grenen av ‘Executive’. Medlemmene av Denne’ Tjenesten ‘ har kontinuitet, mens De som leder sine respektive avdelinger, nemlig Ministrene, fortsetter å forandre seg gjennom valgmediet og til og med under valutaen for fortsatt styrende flertall. Onus Of Governance, dermed hviler på skuldrene til denne grenen. Ærlighet, integritet og upartiskhet av denne fløyen er dermed et must karakteristisk for offentlig tjeneste.
I et demokrati eller til og med i Noen Annen Form For Regjering Representerer Media offentlige følelser og meninger om arbeidet til alle de tre andre enhetene. Dette har antatt Rollen Som ‘Fjerde Søyle’ i vårt demokrati. Under ideelle forhold har denne enheten en unik posisjon for å holde de andre tre på jevn kjøl. Det er gjennom dette mediet at publikum vet hver bit av hva som skjer og leverer opinionen til ‘Herskere’. Eventuell partisk rapportering vil resultere i å forstyrre balansen.
Med en slik fin unnfanget ordning på plass en Utopisk status skulle ha vært resultatet. Men i dagens scenario finner man seg selv, men i et grundig skuffende miljø når det gjelder bestanddeler Av Lovgiver og Utøvende. Samtidig med påstandene Om ‘Betalt Nyheter’ Rolle Media også har vært under Skyen. I denne beklagelse miljø bare Rettsvesenet har vært å gi et glimt av håp til tross for sine mange korte comings og sporadiske påstander om ‘Rettslig Aktivisme’. Derimot, den nylig vedtatt Lovgivning for oppnevning og overføringer Av Dommere I Høyesterett og Høyesterett I stedet For ‘Collegium’ system hittil i drift er sannsynlig å bringe Den Utøvende og Lovgiver på den ene siden og Rettsvesenet på den andre på en kurs av konfrontasjon.
det er bemerkelsesverdig at nesten alle politiske partier har støttet den nye lovgivningen. Det er også et bemerkelsesverdig poeng at Kollegiene var et instrument utarbeidet Av Den Ærverdige Høyesterett (først i 1993 og deretter finjustert i 1998)og ikke har noen konstitusjonell støtte og på overflaten er Det bare I India Hvor Dommere utnevner Andre Dommere.
men for å analysere hvorfor denne sjeldne politiske enstemmigheten har funnet sted, oppstår det behov for å gå tilbake til De To avgjørelsene Fra Den Ærverdige Høyesterett I India for å svare på årsaken bak den.
I Den berømte Golaknaths sak (1967) mente Høyesterett at De grunnleggende rettighetene var utenfor Parlamentets makt til å endre Grunnloven. Dette utløste et økende krav blant politikere til å utnevne Dommere som var forpliktet Til Regjeringens politiske filosofi. Så i kesavananda Bharati-saken (1973) mente retten at» grunnleggende struktur «eller» de grunnleggende egenskapene » I Grunnloven ikke skulle endres ved endringsprosessen. Etter dette fikk etterspørselen etter «engasjert dommer» et ytterligere løft.
Nødsituasjonen som fulgte siden juni 1975 utsatte landet for virtuelt diktatur i omtrent et og et halvt år, og vi må huske at I den perioden var Det første offeret Rettsvesenet. Selv Om Krisen kom til slutt tidlig i 1977, ble frykt for Lederens dominans over domstolene sett på som en truende fare. Det var i den atmosfæren At Høyesterett utviklet Kollegiene for å holde domstolene utenfor Grensene for Utøvende. Denne ordningen har eksistert som sagt tidligere siden 1993 i over to tiår.
med grunnloven nå har blitt endret for å etablere en permanent autonom organ kalt National Judicial Appointments Selection Committee dagene for Kollegiene synes å være slutt.
den nye loven ser for seg eller snarere forventer kommisjonen å arbeide med bistand Bare Av Departementet; uavhengigheten Av Rettsvesenet forblir under skyen med levering Av Vetorett til «Loven Minister pluss en» for å avvise vedtak godkjent av flertallet. Leserne kan også huske avslaget fra regjeringen nylig av ett navn anbefalt Av Kollegiet for hans avtale som Dommer i Høyesterett. Det viser tydelig at Den Utøvende selv nå hadde makt til å akseptere eller avvise nominasjonen og dermed det faktum At Kollegienes funksjon bare var anbefalende i naturen. På den andre siden er det faktum at et alternativt navn bare kunne komme fra kollegiumets bestanddeler. Lederen er ikke klar selv for dette. Derfor, om den nye ordningen ble vedtatt med riktig offentlig deltakelse eller ikke, er ikke lenger gyldig nå.
Vi er klar over gjennom nyheter At Høyesterettsjustitiarius I India bare for noen dager siden i den åpne retten støttet Kollegiene og mange andre forgjengere av hans også hadde uttrykt tro på det systemet. Det er også nyheter om at de nye lovene har blitt utfordret I Høyesterett og vil bli hørt. Retten vil nå avgjøre hvilken av de to som vil overleve. Dermed er frykten for konfrontasjon nå en realitet. Begrepet engasjert Rettsvesen vil være et godt sett tilbake til vårt demokrati. Det er derfor nødvendig at opplyste borgere skal komme i forkant og presentere en kraftig offentlig mening mot dette konseptet slik at domstolenes uavhengighet kan sikres. For å unngå en show-off en ombygd «Collegiums» kan foreslås som en løsning som kan kombinere de gode funksjonene i begge-Kollegiene og den nye loven.